Denne uka fikk jeg og barna besøk av fem søte små hareunger. De dukket plutselig opp rundt hytta. Til stor glede for oss som fikk oppleve disse små nøstene på nært hold. Men, akk gleden ble kortvarig og endte med at hareungene døde en etter en i løpet av kvelden og natta. Så nå ligger de i en "familiegrav" på hyttetomta. Vi hadde forsøkt å være veldig forsiktige med disse små skapningene og etter det første møte med de lot vi dem være mest mulig i fred, men det var jo bråk av både snekring maskinsag og aggregat - så helt stressfritt var det vel ikke å være hareunge på en byggetomt.
Min teori er at de antagelig er født i nærheten av hytta og var ganske nyfødte da vi ankom på mandag ettermiddag. Haremor har antagelig ikke turd å nærme seg hytta med oss rundt, og ungene er blitt overlatt til seg selv. Torsdag dukket de opp og var vel allerede utsultede. Overlatt til seg selv i den alderen var det bare et utfall. Naturen kan være nådeløs, og selv om jeg som jeger har skutt voksne harer ble det allikevel trist for både far og barn å se at disse små skapningene ikke hadde noen fremtid.
Så trist. Og uungåelig.
SvarSlett